Ukategorisert

Om å reise på første – og sisteklasse

Titt-tei. Her reiser jeg liksom. Hønsebur og et krøllete teppe!

Asså. Det hender innimellom at jeg bare må innse at det er forskjell på hunder (og folk). Og at jeg bare må akseptere det, samme hvor urettferdig det virker.

Det hender noen ganger at bare jeg og Ludvik drar på forretningsreiser sammen. Ludvik har jo senioritet slik jeg har forstått det, men jeg har trodd at han har reist i buret ved siden av meg i bilen. Men. NEI DA!

I dag skulle Ludvik til denne «kiropraktoren» sin igjen. Jeg tror fremdeles det er noe lugubert som foregår i det bygget der, jeg har aldri fått være med inn å verifisere det. Han viser kvitteringer, men vi ser jo til og med at stortingspolitikere viser falske kvitteringer så jeg vet hvor mye verdt DE er.

For å komme dit så må vi kjøre i vår Roll… Toyota. Der har vi bur alle mann, og ved siden av der jeg sitter er det et helt likt bur. Der har jeg trodd at Ludvik har reist. Helt frem til nå. Til en forandring fikk jeg slippe først ut av bilen i dag når vi kom hjem, og hva tror du jeg får se??! Ludvik. I det STØRSTE HUNDEBURET JEG HAR SETT!

Se på det her, a! Kjempestor plass, myyykt teppe og ikke minst tilgang på ferske drikkevarer i litersvis i motsetning til fingerbølet mitt!

Så det er tydelig at mens enkelte reiser på businessklasse til «kiropraktoren» sin, så reiser jeg på turistklasse – eller SISTEKLASSE er vel et bedre ord for det. Makan asså. Lurer på hvem jeg kan klage dette inn til…