Ukategorisert

Å duppe over Atlanteren

Asså. Jeg beklager at jeg har ikke skrevet på en stund, men jeg har vært veldig busy.

Jeg vet ikke om dere er klar over hvilke utfordringen denne kårrånna-situasjon har skapt for oss bedriftseiere. Det er ikke bare å få posten til å levere varer lenger. Ikke at det var dans på roser før heller, men nå har de i hvertfall en gyldig fraværsgrunn, så å si, så da bruker de den for alt den er verdt. Litt som å være hjemme alle tre dager av sjølmeldingen selv om du egentlig var bra igjen etter første dagen.

Ja, du vet hva jeg snakker om. Ikke skap deg.

Den siste tiden har jeg dermed tilbrakt mye tid med å vente på kaia og se etter pakkene. For etter at flyene har sluttet å gå, er det gått over til vanntransport. En slik pakke – for ikke snakke om pall (!!!) – kan duppe i Atlanteren ganske lenge før den kommer over hit, dere som har prøvd å sende flaskepost vil kunne bekrefte at det kan ta både en og to og tre år.

Jeg har også klatret opp på Oslos høyeste fjell for å få bedre utsikt, men det hjelper lite. Pakkene dupper og jeg venter og venter.

Så jeg må altså bare beklage, men enkelte ting tar veeeeeeldig lang tid om dagen.

P. S. Får beskjed om at en pall kan være tapt på veien, kanskje den traff et isfjell, ikke sant. Bare tenk på Titanic!

Se, ingen pall i sikte på sjøen. Hard jobb.