Ukategorisert

Dement klagesanger

Asså. Dere som følger meg regelmessig vet at jeg er en utdannet dame, med heng til filosifisk tilnærming til det meste. Jeg liker også å holde meg oppdatert og leser derfor avisa flittig.

Jeg har da naturlig nok lest om hvor vanskelig det kan være å ta være på seniorer. For de kan være ganske slitsomme, og til og med slemme. I hvertfall de tobeinte seniorer, jeg har ikke så mye erfaring med DET ennå, foreløpig er vi i «de kan være surrete» fasen når det gjelder de tobeinte, men tiden vil vise.

Vi har som dere vet en ordentlig senior blant de ansatte. Han er litt smådement og kan være en håndfull, som de så treffende sier borte i USA.

Han har liksom kommet dit hen at han mangler filter. Det er rett fram.

En tanke = en mening.

Han er sulten. Han pistrer.
Han er misfornøyd med noe. Han bjeffer.
Han vil ha kos, han maser.
Han er ikke enig i det som foregår, han går i buret sitt og snakker høyt med seg selv.
Han vil plukke maten som detter på bakken når de store spiser, men får ikke lov. Han bjeffer.

Og slik går nå dager.

Så jeg har to spørsmål. Når er det innenfor å tvinge de ansatte over i pensjonistrekker og helst rett på pleiehjem?

Siden jeg tror at dette er en avgjørelse som jeg mistenker må bli godkjent av de tobeinte, så har jeg et alternativt spørsmål: Noen som har gode øreklokker? Helst slike noise cancelling?

Ludvik har blitt ganske flink i å synge klagesanger.