Ukategorisert

Se ertesuppa koke (sakte TV spesiallaget for en cesky terrier)

Asså. Jeg liker optimismen til de tobeinte. Jeg gjør virkelig det. Deres – etter min mening – fullstendig mislykkede evne til både planlegging og evne til å forutse ting, selv etter så mange mislykkede forsøk som burde være en GOD pekepinn på hvordan ting kommer til å gå, er en uendelig kilde til underholdning for meg.

La meg se. I dag hadde de planlagt en LANG tur i skogen. Ingenting feil ved det, jeg liker å gå i skogen, og det gjør de andre ansatte også, og selv om Ludvik begynner å bli gammel, så er han med. Han trasker med godt humør. Under min ledelse, selvsagt.

Så da de tobeinte planla en lengre tur i dag – en ZEN-tur – så skulle vi liksom være gode og slitne etterpå slik at de fikk jobbe i fred og ro mens vi sov.

Haha.

Sier jeg bare.

Det endte opp med at DE ble slitne, sovnet på sofaen begge to, og så måtte JEG og Ludvik sitte i timevis og passe på at ertesuppa som sto på komfyren slik at den ikke kokte over. Eller at det knokene som var i den ikke hoppet ut slik at vi kunne spise dem. De gjorde dessverre ikke det, men jeg har håpet mitt i god behold. En dag vil det være MIN dag!