Ukategorisert

Når det ikke hjelper å stange med hodet i veggen

Asså. Det finnes privilegier og det finnes PRIVILEGIER. Noe man ikke rokker ved. I hvertfall ikke om man er direktør. Jeg ER direktør, må vite!

Nå har det seg slik at en av våre ansatte hadde bursdag. Uten at det ble annonsert eller planlagt, og i hvertfall ikke godkjent av meg. At man skal bare finne det for godt å ha bursdag sånn uten videre, finner jeg meg ikke i!

Heldigvis gjelder det en uerfaren ansatt som ikke skjønner at det hører kake med til bursdagen, og er happy med en løpetur eller to, så jeg slapp jammen å bestille kake. Litt synd, når jeg tenker meg om, for bursdagsbarnet spiser så seint at jeg hadde klart å spise mesteparten. Hm. Tabbe.

Men – det verste oppdaget jeg på kvelden. For som direktør har jeg privilegium som ingen andre har – nemlig jeg kan komme inn til den stooooore senga når jeg syns litt synd på meg selv (det ER ensomt å være bedriftsleder!).

Slik som forleden, da det tornet og lynte og jeg ble litt bekymret, da kunne jeg bare smelle hodet i grinda og spasere rett i senga til de tobeinte (de langbeinte skjønner ikke at de kan åpne grinda og Ludvik er blitt så gammel at han vil ha sin ro i senga si).

I går kunne jeg smelle hodet i grinda så mye jeg ville, men det var allerede en INNTRENGER i senga og jeg slapp ikke inn! BURSDAGSBARNET, sa de tobeinte.

Hfm. Jeg håper det ikke er med bursdager som med egenmeldinger, at man har fjorten av dem i året og kan bare melde ifra at nå har jeg bursdag og ingen kan kontrollere det. INGEN!

UAKSEPTABELT!

P.S. Gratulerer med overstått, ELLIE!!