Ukategorisert

Vi veies inn som griser til slakt!

Asså. Jeg vet ikke hvor mye nedverdigelse en skal tåle før Arbeidstilsynet eller Mattilsynet griper inn. Jeg syns i grunn at Menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg bør også kaste et blikk retning firmaet vårt. For nå er bunnen nådd.

Det har seg nemlig slik at de tobeinte er rimelig oppsatt på å holde meg og Ludvik slanke. Jeg hørte dem å skryte av det til veterinæren vår, så at noen skulle sette likhetstegn mellom sultekatastrofe og skryt hadde aldri i verden falt meg inn. Før nå.

Og nå kommer det tobeinte menneske som heter Bestemor på besøk. I grunn syns jeg at dette mennesket er det mest fornuftige i hele verden. For det gir oss mat. Hele tiden, uten spørsmål. Det er liksom nok å sette seg under bordet og se stakkarslig ut – og det er jo vi eksperter på!

Men får vi nyte denne fantastiske goden noe særlig? Nei. De slavedrivere av tobeinte har forbudt Bestemor å mate oss. Vi har til og med blitt veid inn før hun kommer nå, slik at de skulle ha håndfaste bevis på juks.

JUKS!

Jeg kaller det humanitær hjelp, jeg.