Ukategorisert

Fotobombe er ikke det samme som sexbombe

Asså. Dere har sikkert en slik kollega, dere også. En som ALLTID må være først, har alltid en mening om alt, alltid skal stikke seg fram – og det verste – skal ta æren for alt godt som skjer.

Vi har en slik vi også.

Nå hadde vi nemlig en liten fotoshoot hvor jeg og Ludvik skulle være modeller (jammen på tide!). Vi skulle demonstrere hvor flinke vi er å gå pent i bånd, vi trekker ikke og generelt oppfører oss veldig DANNET.

Ikke alle oppfører seg nemlig dannet.

Det er alltid en – ÉN! – som må stikke hodet sitt overalt. Jeg skal ikke nevne noen navn, for h*n ville sikkert oppfatte det som krenkende, fisefin som h*n er, men jeg tror h*n har misforstått noe.

Jeg har nemlig sett at hun fordypet seg i noen gamle magasiner for ikke så lenge siden. De var fra sekstitallet, med damer med former, høyt hår og tettsittende minikjoler. Jeg tror hun snapppet opp at man ble kalt sexbombe på den tiden. Altså når man var en pen dame. Ikke alle.

JEG kunne godt være en sexbombe. Som Marylin Monroe har jeg former, jeg er fullslank, jeg har hår jeg kan sette i høy topp og lakkere med en kilo hårspray – men det kan ikke hun (altså fortsatt en anonym person), stakkars, men det korte, tynne håret sitt får hun ikke engang en enslig museflette.

Det er ikke gitt at alle kan bli sexbomber, nemlig. Så jeg lurer på om hun tror at fotobombe er en moderne versjon av sexbombe?

Så flinke vi er til å være modeller for rolig turgåing og mindfullness – men det er alltid noen som ikke kan leve med å ikke være modell.