Hopp til innhold

Asså. Jeg har et rykte å passe på. Rettere sagt en figur å passe på. Jeg har bestemt meg for å skille meg ut fra alle de slanke, smekre botoxskjønnhetene og satser på det helt motsatte. Jeg skal fortsatt være smart, fullslank og jeg skal satse på litt røft image. Jeg er nok mer en Oprah heller en Kardashain, for å si det slik. Bare litt yngre.

Men så har disse tobeinte ansatte gått hardt for å jobbe imot meg, de stapper i meg grønnsaker (som jeg ELSKER, så det så!!) og de begrenser mine muligheter til å stjele mat. Dere husker sikkert mitt innlegg om nye matstasjoner til de langbeinte. Akk, så naivt.

Men nå har jeg endelig fått litt støtte her i verden. Det er generelt ikke mye hjelp i gamlingen, han surrer rundt på lageret og har nå blitt såpass døv at har ikke engang bryr seg om nyttårsraketter (alt ondt er bra for noe??), men en ting skal han ha: Han bryr seg om at vi får nok mat.

Han har blitt  MYE flinkere enn meg til å mase på de tobeinte. Og det er ikke bare bare, for jeg ER flink! Om det er fordi han er dement og ikke husker at han har allerede fått mat, eller om det er fordi han ikke lenger bryr seg noe særlig om hva andre ønsker (spesielt ikke de tobeinte) og fremmer bare sine egne, vet jeg ikke. Han har i hvertfall blitt veldig vokal i sine krav. Og siden han hører en smule dårlig (vel, fortsatt litt selektivt, mistenker jeg), så er volumet på masingen hans såpass høy at de tobeinte har lettere for å gi etter.

Ha!

Asså. Mye rart har jeg blitt lurt med på, men det her tar nesten kaka! I lengre tid så har vi blitt lovet at vi skulle få lov til å dra til Syden - TIL VARMEN! - i jula. Jeg hadde gledet meg LENGE for her er det jo bare jobb, jobb og jobb dagen lang. Så lurt jeg skulle bli...

Syklist med juletre
De har tydeligvis fryktelig dårlig råd der for en som tydelig hadde stjålet et juletre hadde det i sekken sin og syklet med det. Slå den, a!

De tobente kjørte nedover i Tyskland og på Autobahn. Det var litt gøy, det gikk minst i fire hundre eller noe sånt, for plutselig så var vi ute av Tyskland og inne i Tsjekkia. 

Og. Der. Stoppet. Det.

Tsjekkia liksom. Syden over alle sydener. Jeg trodde vi skulle bo på et seksstjerners hotell for å takke oss for innsatsen i året som har vært, og ikke i et kaldt gammelt murhus hvor dette er utsikten en må ta til takke med. Kanskje dette er stedet de lager sydenvarmen, mon tro?

Syden. Liksom. Skal jeg eller gråte?

Det viste seg at hovedgrunnen til reisen ikke var tur til sydlige strøk og varmen, men jeg har blitt lurt til å dra på arbeidsbesøk hos den ene leverandøren vår i Praha!

Men jeg tok det på strak arm, jeg. Der så vi mye spennende ting som kommer i fremtiden, og mange av mine innspill til produksjonen har kommet fra dere har blitt tatt til følge slik at klærne blir enda bedre! Jeg kan garantere dere at det kommer flere nyheter som er som skapt for det norske klimaet, både for de kaldeste og de varmeste dagene. Gode å ha på er de også, med kjempebra passform. Til og med for fullslanke smekre frøkner som meg!

Etter å ha kjørt forbi alle Audiene og BMWene på Autobahn igjen, er jeg endelig hjemme foran min egen peis og bare koser meg med resten av julematen jeg har klart å stjele fra de langbente. Fortsatt gledelig jul og godt nytt år fra din favoritttvangsblogger, Nessie!

Asså. Jeg begynner å forstå at å bli selvutnevnt direktør for HouseofDogs.no gir deg ikke nødvendigvis respekt bare av at du har lagt til tittelen til navnet. Det BURDE det, men det gjør det ikke.

Men så har ikke gamlingen hatt noe særlig respekt for noe eller noen, så jeg skal kanskje ikke ta det personlig. Kanskje.

Og så har det seg at jeg er tålmodig til et visst punkt. Så gikk han over streken. DETTE er fullstendig uakseptabelt og jeg lar han ikke slippe unna med det.  Sanksjoner vurderes. 

Asså! Ludvik har fortalt meg at for lenge siden, så hadde vi Animal Planet på TV. Der var det mye gøy å se på, og ikke minst bjeffe på! Helt til de tobente sa det opp, antakelig fordi de ikke kan bjeffe og synes det nok ikke var like gøy.

Derfor har jeg funnet opp en helt egen ny tv-sjanger - OG TV! - sakte-tv for hunder! Det er ikke helt en slik TV som man er vandt til, men gud å godt det er å sitte å slappe av foran den. Det har seg nemlig slik at ofte så lager de tobente mat i stekeovnen. Og i stekeovnen er det jo vindu! Get it??! Jeg kan sitte er i timesvis (som ribba de stekte her for leden stod inne), og det er som balsam for sjela - like bra som møkkete myrvann for en labrador!

Nå bare gleder jeg meg hver gang de tobente skal lage mat, for da er det ofte TV-stund for meg! Og tenk, det er aromaterapi på kjøpet!

Asså. Jeg har ikke skrevet på en god stund, men jeg håper dere kan tilgi meg. Vi har nemlig hatt det ganske tungt hos Houseofdogs.no, det skal være sikkert. Det har jo vært DOGS4ALL, og det er travelt nok, det er ikke det, men mens vi holdt på å pakke og rigge til det, skjedde det noe UTROLIG trist.

Direktøren vår Sterling, ble akutt syk og døde, midt i dette kaoset. De tobeinte var lei seg, vi firbeinte var også lei oss. Direktøren har jo vært årsaken til at vi startet firmaet vårt in the first place! (altså, ikke VI; men den tobeinte).

Men vi hadde ikke TID til å være lei oss, for man flytter ikke hele messa fordi vi trenger tid til å være lei oss!

Direktøren Sterling døde etter kort tids sykdom.

 

Så det har tatt litt tid til å komme seg, det skal jeg ærlig inrømme! Men det er det som er fordelen med å jobbe for seg selv (eller rettere sagt de tobeinte slavedrivere), det er ikke noen mulighet til å legge seg ned og bli syk, vi må jobbe. Det ingen som gjør jobben vår mens vi er borte. Litt usikker på om det er forenelig med HMS, arbeidsmiljøloven og ikke minst dyrevelferdsloven, men jeg har da i  det minste kalt inn et styremøte.

Og - TROMMEVIRVEL - JEG har blitt enstemming valgt til ny direktør! Alle de frammøtte stemte for meg, så det ble én stemme for meg!

Hvem ellers, liksom. Gamlingen begynner å bli småsenil, og de to langbeinte - ja, hva skal man si da? De er i hvertfall pene å se på!

Da skal dere se, nå blir det nye koster!

Asså. Jeg må få sagt det først som sist. Jeg ER IKKE en SCHNAUZER! Jeg har ikke noe imot schnauzere, Gudbevaremegvel, de er jo nesten en terrier, ikke sant. Jeg har hørt det før - noen tror til og med at jeg en BLANDING mellom schnauzer og dachs!

Jeg er en CESKY TERRIER! Men som en ekte terrier blir jeg raskt sint og raskt blid igjen. Så jeg bryr meg egentlig ikke så mye. Poenget er at en jeg har utlyst en konkurranse og folk skulle gjette hvilken rase jeg er. Vi skal nemlig ha stand på DOG4ALL neste uke og jeg ville gjøre folk glad. Jeg liker å gjøre folk glad. For da gir de meg godbiter. Vinn-vinn, ikke sant.

Så da har jeg gått gjennom alle svarene og lagt inn i vårt lotteriverktøy. For jeg skal i hvertfall ikke ha på meg å utlyse konkurranser og så ikke dele ut premien, sånn som noen av de andre ikke-fullt-så-ikke-rosabloggere gjør. DET ville tatt seg ut!

And the winner is:

Ta kontakt med oss på post@houseofdogs.no for å få tilsendt premien. Og dere andre? Dette er nesten enda morsommere, dere! Alle som har svart riktig får 50 kr i rabatt hvis dere kjøper for mer enn 500 kr på vår stand på Dogs4all.

P.S. Husk å ha mobilen klar med ditt innlegg med riktig svar postet før fristen gikk ut i dag!

Asså. I går var jeg virkelig døden nær! VIRKELIG. Jeg var jo ganske pjusk dagen før, og da fikk jeg ligge i senga til de tobeinte. Det er nemlig det man får lov til når man er syk.

Men så ville jeg ikke stå opp. Jeg følte meg ikke så veldig bra. Jeg følte meg faktisk ikke bra i det hele tatt. Jeg trodde jeg skulle dø. Noe de tobeinte skjønte siden jeg ikke ville spise mat. For det skjer jo omtrent like ofte som mennesker klarer å lande på månen, ikke sant.

Jeg følte bare for å grave meg ned og dø.

Problemet med dette er at man havner som regel hos veterinæren. Jeg også. Og så fant vi ut at jeg har våteksem og at jeg har FRYKTELIG vondt og et GRUSOMT sår, og så fikk jeg en sprøyte og så husker jeg ikke så mye mer før jeg våknet litt fyllesyk, barbert naken og fortsatt med vondt.

(men asså, det går bedre i dag, men ikke si det til de tobeinte, for da mister man visse privilegier).

MEN SÅ! Det var jubileumskvelden for Terrierklubben i går også, og jeg var sikker på at jeg hadde en viktig rolle der. Jeg tror jeg ble invitert til å holde et foredrag. Det er jo aldri greit å avlyse i siste liten, men da jeg kom dit - jeg drar ikke fra mine plikter selv om jeg er FRYKTELIG syk - så var heldigvis Grethe Bergendahl der og steppet inn for meg! Hun var gøy å høre på, men egentlig måtte jeg bare sove for å få tilbake kreftene igjen. Det er DOGS4ALL neste helg folkens, og jeg må JOBBE!

P.S. Bildene fra veterinærbesøket ble sensurert vekk av den tobeinte i frykt for at de litt særte sjeler kunne bli skremt vekk fra bloggen min. Asså, tåler de tobeinte ingenting, liksom?

Asså. Jeg er litt syk. Men det jeg skal ikke skrive om. Jeg ligger her i senga med den idiotiske parabolantennen og UTAD syns jeg veldig synd på meg selv. (Ja, det er synd på meg. Veldig mye. Nei, jeg får ikke mer mat av den grunn).

Cesky terrier er jo en kjent grublerase, så jeg bruker tiden effektivt, selv om det kanskje ikke ser slik ut. 

Jeg tenkte mest på hvordan verden har endret seg og hvordan behovene til de tobeinte endrer seg siden de trenger disse perfekte øyevipper og har manglende evne til å tisse uten at vannet renner. Ikke sant, det er milevis fra å jakte på mammuter og sanke bær for å overleve. MILEVIS!

Jeg har lest om han Maslow og den pyramiden han laget over alle disse behovene de tobeinte er (men han glemte falske kroppsdeler, da). Vi hunder er litt enklere, men likevel er det faktisk ingen - INGEN - som har satt våre behov i system på samme måte som han Maslow gjorde. Det er fint å ha det sortert, ikke sant.

Så, i stedet for å kritisere denne forglemmelsen i psykologiens historie, har jeg bestemt meg å endre på dette. Da kan dere vær så god, se, beundre og lære dette.

P.S. Psychology today ringte meg og vil ha intervju. Jeg skal tenke på det.

(Lurer på om det er innenfor å be om noe å spise som lønn for strevet?)

Asså. Går det an å ha slik uflaks? I går kunne jeg faktisk bli kvitt to av våre ansatte, men det gikk ikke så bra. Altså, jeg ønsker ingen død eller fordervelse (stort sett), men det hadde ikke skadet om vi var litt færre om maten. Jeg tror ikke vi hadde merket noe særlig at enkelte forsvant fra ansattlista, for deres arbeidsinnsats kan måles i mikrosekunder. Aller millimeter. Eventuelt i milliliter. Så sånt sett ville det kun vært emosjonell skade for de tobeinte, og de kommer seg vel. Etterhvert.

Men i går har faktisk to av mine kollegaer rømt fra jobben. Ikke skulket, men de har rett og slett bestemt seg for å finne seg noe annet å gjøre. Jeg sa ikke noe til den tobeinte, men så ringte dessverre naboen og sa at det løp to store hunder utenfor hagen hennes. Altså, da er det lett å legge sammen to og to, til og med for tobeinte. To løse store hunder må jo være disse to kålhodene som manglet her. De er ikke i stand til noe mer utspekulert enn å løpe rundt som noen løsgjengere i nabolaget slik at alle får sett dem.

Så de kom faktisk tilbake, og ganske raskt også. Jeg skulle ha ant ugler i mosen, de pakket nemlig ikke med seg sin skreppe! Det er som en treåring som prøver å rømme hjemmefra, ikke sant, etter tre minutter husker de ikke at det var faktisk DE som valgte å forlate oss frivillig, men tvert imot skyldte de på de TOBEINTE for å forlate dem! 

Asså. Du skjønner hva jeg har å stri med på jobben nå, gjør du ikke?

 

Asså. Når de tobente dør. Eller skader seg og havner hos veterinæren sin - hvem skal da sørge for at jeg får den maten jeg trenger for å opprettholde min fullslanke fasong? De er jo ganske skrøpelige disse vesnene - det har jeg sett på tv fra et sted som kalles midtøsten (er det Østfold?), der faller de jo som fluer.

JEG er jo forsikra hos Agria, men de har ikke noe matforsikring (utrolig nok!). (HØRER DERE AGRIA??!). Derfor har jeg tatt ansvar og laget noe som passer til alle oss som er hjemme når de tobente soser rundt og kanskje hopper under nærmeste buss.

JEG har derfor laget et helt genialt hjelpemiddel som sørger for at ingen hund, fisk, ilder, drage, dinosaur, esel eller til nød katt trenger å sitte sulten hjemme alene! Sjekk ut dette, da! Ække jeg genial??! Du får et i pakken når du bestiller hos oss - eller så kan du få på DOGS4ALL om du kommer innom og gir meg ma... hilser på oss!Kort i tilfelle man blir syk og dyret sitter alene hjemme