Hopp til innhold

Asså. Jeg vet ikke om du noen gang har blitt satt på en sånn slankekur. DE kaller det slankekur, jeg kaller det mishandling. For det er fader meg ikke bare bare å gå legge seg med rumlende mage. Hver eneste dag!

Men jeg er ikke en som legger seg ned for å syns synd på seg selv, neida. Det kler jeg rett og slett ikke (OK, bare noen gang og ikke altfor lenge om gangen). Så nå har jeg tenkt å løse enda et miljøproblem og bli mett i en og samme operasjon.

Det er visst kjøttproduksjon som er synderen til at vi snart vasser i isbrevannet opptil knærne. Javel. Jeg skal ikke legge skjul på at kjøtt er godt. Kjøtt er best, nesten uten unntak. Faktisk, HELT uten unntak! Jeg ELSKER kjøtt!

Men så må jeg liksom bidra til å redde verden, tenker jeg. Men først og fremst skal jeg bli mett, men det trenger jeg jo ikke kringkaste utad. Utad later vi som om vi redder verden. PR-regel nummer en. Få det til å se BRA UT!

Så, da jeg har lært å fange fluer. Det blir man ikke så VELDIG mett av, men det er visst veldig INN å spise insekter. MASSE proteiner! Pluss at jeg ikke sulter i hjel, heldigvis bor vi i et gammelt hus med en del fluer. Jeg er blitt RÅ på å fange dem. Det smaker ikke så VELDIG bra, men herregud, er man sulten, så er man sulten. Og så ikke glem at jeg redder verden. Også på DINE vegne!

Så, spis fluer. Eller annet flerbeint snacks. Så kan vi ha bra samvittighet sammen.

Kommer du over en steik, og vil fortsatt redde verden, send den til meg. Jeg er ikke redd for å få LITT dårlig rykte innimellom, asså!

De lar meg glatt sulte foran både en fôrsekk og en ovn full av mat! 🙁

Asså. Jeg får mange rare spørsmål, og noen blir jeg litt forundret over. For jeg har fått spørsmål om jeg EGENTLIG ikke liker Ludvik. Vel, jeg har ikke sagt at jeg liker ham, men jeg misliker ham heller ikke. Har du noen gang jobbet sammen med en gammel grinebiter? Da skjønner du hva jeg mener. Jeg er bare oppgitt over ham.

Men vi har mye felles, vi to. For eksempel er han også fullslank. Det heter ikke fullslank når man er mann, for da heter det pondus. Og vi har felles at vi blir stadig forsøkt å bli satt på diett, spesielt etter at vi har vært hos veterinær. Eller  hos kiropraktor. Eller blitt klippet og de tobeinte oppdager hva som EGENTLIG skjuler seg under pelsen. Eller sånn generelt cirka hele tiden, for å si det mildt.

Men vi to, vi er kjempeflinke til en ting. Vi er flinke til å FINNE LØSNINGER! Så om de skal sette oss på diett hele tida, så vær så god! De har gjort det lenge, men har vi blitt noe slankere?

HÆ!? Der ser du!

Vi er flinke til å stjele (og ja, de  kan godt lage fine høye stativ til de langbeinte i huset, men de GLEMTE fullstendig at greyhounds må jo dra maten UT AV SKÅLA og NED på golvet for å spise, hvor maten blir et lett bytte. Og så attpåtil SØLER de noe så innmari, så det er mye nedfallsfrukt her!)

Så, ja, vi har en del felles og vi kan til og med samarbeide, når det kommer til stykket! Egentlig, når man ser på det fra en annen - og litt mer positiv vinkel enn de tobeinte her i huset klarer (!) - så passer vi på at INGEN ANDRE her i huset blir feit.

I hvertfall ikke de andre firbeinte, da.

Asså. Det kan hende at dere har lagt merke til det også. Sjefen her har i hvertfall lagt merke til det. På en måte er det sikkert positivt ment, men jeg vet ikke helt.

Bestemor pleier å si at du må aldri vise at du er god til noe - med mindre du vil bli sittende med ansvaret for oppgaven for resten av livet. Hun snakket riktignok om vindusvask, men jeg tror det er anvendelig i arbeidslivet også.

Jeg er visst flink til å klage. Det MÅ da være noe bra i det også?

Så jeg har fått ansvaret for kontakt med Posten. Det er en Uriahs post her hos House of Dogs. For Posten gjør mye rart. MYE.

Forleden hadde litt mange pakker. Som i MANGE. FRYKTELIG MANGE!! Så bestiller den tobeinte henting, og så lurte hun på om de ville vite hvor mange og hvor store pakkene var. Neida. Det går bra, Posten klarer dette! Den skal jo fram (skal den??)

Kan du skjønne det? SÅ kom postmann Pat bilen og skulle hente et tårn av pakker! Og det morsomste av alt - vi måtte kjøre dem til posten selv OG SÅ ville Posten ha betalt for å ha FORSØKT å hente dem!

HÆ!

Det er her jeg kommer inn. Og vet du hva? Jeg klarte å få en kreditnota på null og niks på den der. DET var easy peasy. Så, vær så god, Posten, ringen er klar!

Nå må jeg nyte helgen litt! God søndag!

Asså. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Dette er så ulikt meg at jeg har nesten blitt målløs. Nesten.

Jeg tror jeg bare hopper i det. Jeg STUPER i det.

JEG ER FORNØYD!!!

For en gangs skyld er jeg storfornøyd! Men jeg må legge til at jeg er meget overrasket. Jeg trodde ikke at de tobeinte var så smarte. Tror nok heller det var et engangs glimt av smart, jeg tror ikke det er så veldig smarte ellers.
Men denne gangen har de overgått seg selv.

ENDELIG har de skjønt at jeg, JEG fortjener bedre. Jeg som er så skjør og fryser mye. Jeg som JOBBER så mye. Jeg jobber jo rævva av meg (pardon my french) for at denne butikken skal gå rundt, til tross for geriatriske (lurer på om demente er rette ordet her) Ludvik og vakre, men akk så ubrukelige langbeinte ansatte.

Se hva jeg har fått, nemlig!

Så ja, jeg er GANSKE så fornøyd. Enn så lenge!

Asså. Jeg skjønner ikke at verden kan være så urettferdig. Så ond. Så innigranskauen grusom.

Folk tror at det er bare bare å være fullslank. Men å være fullslank krever ganske mye. Ganske mye list. Spesielt når man bor hos slike slavedrivere som gir deg mat etter det du TRENGER, ikke det du VIL! Hvem i all verden kan vite hvor mye mat jeg trenger? Tabeller? Forskere? NEI! Kun meg, og meg selv. Denne tilnærmingen i seg selv er en skandale. Spesielt når jeg tenker at de langbeinte har nesten ALLTID mat i skålene og kan spise så mye de vil. HVOR ER RETTFERDIGHETEN?

Men så er heldigvis ikke de tobeinte særlig smarte, i hvertfall har de ikke vist så mange tegn til det før. De har satt maten til de langbeinte opp på LACK bord fra IKEA. Jeg regelrett ELSKER Ikea! Lack-bordet er en FANTASTISK oppfinnelse! Det er passe høyt og har såpass mye plass at jeg kan lett hoppe opp og forsyne meg når de tobeinte ikke ser. De er så dumme.

Trodde jeg.

Men så skjedde det noe i går som fikk meg til å ane ugler i mosen. Det foregikk en virksomhet i nærheten av matskålene som jeg mistenkte hadde noe med dette å gjøre.

Da den hele og fulle sannheten gikk opp for meg, skjønte jeg at jeg har blitt utsatt for et meget ondsinnet komplott!

Jeg vurderer å pakke skreppa min og flytte nå. Seriøst.

Har du noen gang sett noe SÅ ONDSKAPSFULLT som dette?

Asså. Jeg har gjort noen alvorlig viktige beregninger. Nå må det sies at jeg siden jeg gikk på skolen aldri har hatt bruk for algebra, og det har jeg faktisk ikke hatt behov for nå heller, til tross for at det var RIMELIG avansert regnestykke jeg har laget nå. Hvem trenger ligning med bokstaver, liksom, hæ?

Så jeg har regnet litt på det. Og kommet fra til følgende:

En greyhound unghund har nok energi til å å besørge ei middels stor norsk bygd med strøm i flere timer hver dag. MINST! Så det vi trenger nå, er ikke regn og kjernekraftverk, men flere greyhounds.

Ulempen er selvsagt at de spiser ganske mye (de FÅR mye mer mat enn meg, det er helt skandale, men så er de heldigvis bare passe opptatt av å passe på maten, egentlig ikke i det hele tatt, så det hjelper jo litt) og at de har en dum tendens til å ende opp seende slik etter at de har brukt energien sin:

Så i framtiden må vi forberede oss på å måtte gjøre det vi trenger å gjøre mens det er lys VELDIG fort, for etterpå blir det nokså mørkt. Nokså lenge. Men krise blir det da takket være meg ikke!!

Asså. Jeg har vært på workshop idag. Dere vet, slik motiverende og inspirerende møte med andre fagpersoner hvor du lærer så mye, får nye tanker og ideer til framtidig jobb. Så jeg nesten sang litt for meg selv til tross for at jeg måtte ta bussen hjem (jeg HATER busser). Jeg gikk glad og  hoppende hjem full av energi, klar til å ta helga.

Og så kommer jeg hjem til DETTE:

Ja, du ser riktig. ETT TÅRN AV VARER!

Asså. Jeg sier det igjen:

E T T  (faens) T Å R N med varer!

Og så fornøyd og stolt Ludvik. Han var liksom SÅÅ fornøyd med seg selv, for DETTE hadde HAN stelt i stand! Og så maste han om at vi må skynde oss for regnet var på vei. Hva gir du meg?

Så i stedet for å ta meg en kopp varm kaffe.... glem det, hvem tuller jeg her. En kopp av varm kjøttsuppe (altså kjøtt med litt vann på), måtte jeg jammen brette ermene og begynne å bære alt dette inn... ja. Så jeg havnet her, jeg. Det var den hyggelige fredagen.

 

Asså. Jeg har nå brukt tida til å komme meg etter varmen. Det var jammen ikke lett, men nå er jeg i full vigør og klar for det meste. Men så må jeg jo jobbe, da.
De siste dagene har jeg hatt tid til å jobbe med noe veldig viktig. VELDIG viktig.

For nå kunder ringer til House of Dogs, så er det viktig å bli møtt på en profesjonell måte. Og jeg har nå lagt merke til at det er veldig mange firmaer som har flotte, fine, lange menyer man trykker seg gjennom når man ringer dem. Det er jammen kult! Så jeg har nå brukt siste dagene til å tenke ut vår meny.

Ring ** ring ** ring.
Velkommen til House of Dogs. Du vil nå høre en meny og du kan når som helst bestemme deg for å legge på.

Trykk 1 hvis du skal levere mat til Nessie.
Trykk 2 hvis du skal levere mat til alle ansatte. Du kan også trykke 1 og levere den riktig på første forsøk.
Trykk 3 hvis du skal levere varer til gretne Ludvik.
Trykk 4 hvis du har andre spørsmål, eller legg på. Det er sjelden det sitter noen og tar telefoner på nummer 4 likevel.

Jeg lurer videre på om vi skal ha noe undermeny, men det kommer jeg eventuelt tilbake til etter å ha prøvd dette en stund. Foreløpig er jeg opptatt med å vente på at folk skal trykke 1 eller 2.

Asså. Nå har det seg slik at jeg har jobb hos House of Dogs. Som det pleier å være med familiefirmaer, er det ikke noe jeg har VALGT; jeg har blitt rett og slett tvunget til det (OK, hadde det vært snakk om familiebedrift som fiskebaron og jeg skulle arve milliarder, så ville jeg nok jobbet litt mer frivillig, men det er ikke så mange milliarder her, for å si det slik. Bare noen usle godbiter. Når jeg jobber. Hvis jeg jobber. Blæh. Og jeg som elsker laks, en fiskebaron hadde vært MIDT I BLINKEN for meg!).

Jeg har jobbet her i bare litt over ett år, men jeg skjønner egentlig ikke hva er det Ludvik driver med. Han er innkjøpsansvarlig og han GJØR IKKE JOBBEN SIN ORDENTLIG!! Hvordan kan du være innkjøpsansvarlig og IKKE KJØPE noe mat? Vi må selge mat! MASSE mat! Og så må vi først og frem TESTE masse mat! Vi må teste mat fra morgen til kveld! DA hadde jeg faktisk trives godt på jobben!

Så sannheten er at jeg har kikket på litt andre jobber. I går var jeg på intervju som tester hos Kulinaris (Ludvik hadde lyst til å bli med, bare se i filmen), men EGENTLIG har jeg mest lyst til å være tester hos Gilde. Eller Prior. Eller Leif Vidar og hans pølser. Eller Jakobs. Eller Toro, kanskje? Uansett, jeg ville være en utrolig god produkttester, for det jeg spiser, det er spiselig. Altså det meste.