Hopp til innhold

Asså. Det var jammen på tide! Mine (treige) brødre, inkludert geriatriske Ludvik har vært med i flere filmer for butikken vår. Bare det at jeg har ansvar for markedsføringen betyr ikke at jeg ikke trives foran kamera!

For jeg TRIVES foran kamera. Jeg kunne sikkert blitt en skuespillerinne, jeg har gode forutseninger til det. Jeg er ekstremt flink til å spille lidende, sulten hund. Og så er jeg veldig flink til å spille en lidende forsømt hund. Når ting ikke handler om meg. Jeg er EKSTREMT flink til å furte!

Og jeg ville ikke vært en slik glamorøs skuespillerinne med botox-lepper og manglende smil. Nei. Jeg ville vært litt mer Marilyn Monroe. Med former, og veldig sexy til tross for det! (eller rettere sagt på grunn av det!).

Så, her er filmen. Jeg spilte litt dum, men det er bare for markedsføringens skyld, asså!

Asså. Vi har fått oss en PT. Eller som personlig trener, som det faktisk heter, alle disse tobokstavers forkortelser skal være så fancy, ikke sant.

Hun er fra utlandet, men hun forstår meg helt fint. Når jeg tigger, så får jeg noe, og det er i grunn det eneste jeg krever av en utenlandsk arbeidstaker.

Hun starter dagen med å massere de tre langer ryggene til de høybeinte ansatte. Og så går vi videre til å kaste ball i hagen, DET liker jeg veldig godt. Jeg antar at butikkeiere ser på dette som en del av en slankekur (de ignorerer fullstendig at jeg LIKER å være fullslank), men jeg spiser bare mer, så det er ikke noe problem.

Gamlingen har null kondis, og interessen hans for å løpe etter ball har ikke blitt større med årene, for å si det slik, og den unge PAen til Henry løper bare for å løpe. Ikke skjønner jeg hvordan man kan bli så jæsklig lykkelig av det. Så jeg fikk PTen for meg selv, og det var deilig, det.

Men det jeg ikke skjønner helt er hvorfor det er innført slike regler som at det ikke skal spises minst 1,5 t før og etter løping. Magedreining? Jeg? Helt uaktuelt. Jeg passer utmerket på magen min og jeg liker ikke at den er tom!

Asså. Jeg lurer virkelig på hvordan man blir kongelig. VIRKELIG. For det er hele tiden snakk om at mine langbeinte kollegaer er så royale av seg, men ingen sier HVA det egentlig betyr...??!

Ja, de har lange bein (og neser!), de er elegante, og nokså overlegne, men utover det er de ganske late og røyter mye. Jeg kan ikke se for meg at en kongelig RØYTER??! Kan du?

Og hva er liksom feil med silkepels og korte bein? Jeg kan bli ganske hissig og kjeftete, jeg - er ikke DET en nyttig royal egenskap?

Nei, nå tror jeg jammen jeg må finne en fagforening som skal nedfelle dette med royale rettigheter i min arbeidsavtale også, men jeg vet ikke helt hvem kan det være. Kanskje Slottet kan gi meg noen nyttige tips.

Så kan jeg også ligge på sofaen og være beundret, i stedet for å faktisk jobbe. Jeg lurer på hvordan det vil gå med butikken da, men det er jammen ikke mitt problem.

Eller kanskje er det det? Det vil ikke gå utover maten min, vil det det?

Asså. Jeg er ikke noen kulturbarbar. Tvert imot, jeg liker kultur. Spesielt matkultur, men jeg har ikke noe imot bøker heller. Jeg liker å sitte på fanget til de tobeinte mens de leser og kose. Så det er helt greit.

Men så skjedde det noe mystisk forleden. Det lå to bøker på stuebordet på kvelden og det lå kun én bok på stuebordet på morgenen. De tobeinte lette. Og lette. Og lette. Men fant ingenting.

Så går det noen dager og så tråkker hun tobeinte på senga til den nyansatte PAen Ellie. Og tråkker på noe hardt noe. Noe firkantet noe.

DER; UNDER SENGA ligger boka. Eller boka. La oss være ærlige. RESTER av boka. Riktignok har den skyldige vært omtenksom nok til å bare rive i stykker omslaget, slik at kulturdelen, altså innholdet, fortsatt er ivaretatt, men barbarisk var det likevel.

Jeg fordømte hele saken. Jeg kan ikke identifisere meg med noe så lite humant og dannet som et bokdrap.

Men så så jeg tittelen på boka. Og skjønte. Ellie ville bare skåne oss. Skåne seg og meg. Jeg tror rett og slett hun trodde at hun hadde kommet til et sånt sted hvor man gjør tjenestefolk av en.

Jeg skal berolige henne. Her gjør vi ikke tjenestefolk av de firebeinte. Neida. Det er de tobeintes bør.

Asså. Du kjenner til fortellingen om Ikaros? Han som hadde litt vel mye tro på seg selv, fløy for høyt mot sola og voksen smeltet og han falt og døde? Nå har jeg jammen flydd for høyt, jeg også.

Jeg har vært syk. Litt syk og litt "syk" og litt på streik. Ganske mye på streik, faktisk, men det er veldig irrrelevant her.

Det var så deilig å få det privilegium til å ligge i senga til de tobeinte og bli dulla med og behandlet som en skjør prinsesse (noe jeg definitivt er, i hvertfall innimellom). Jeg kunne grave meg ned i dyna og kose meg i varmen. I går klarte jeg nesten å overbevise de tobeinte at jeg var døende. Jeg fikk derfor SERVERT MATEN i senga!! Kan du tenkte deg større triumf enn det??

Men så, i et ubevoktet øyeblikk, lot jeg meg rive med og måtte løpe ut i full fart for å kjefte på postmannen. Nei, forresten, det heter å hilse på postmannen. Så ble det dessverre konkludert med at dødssyke hunder bjeffer ikke på postmenn og tilgang til senga har blitt sperret. Til tross for intens banking av hodet mot grinda kl 5 tidlig i dag morres.

Så kjære barn, pass dere. Det er farlig å fly for høyt.

Asså. Jeg har bestemt meg for at nok er nok. Nå er jeg på streik. Jeg innledet den i natt, da jeg pep meg inn til de tobeinte seng, siden de har klipt meg så naken, var det ikke så vanskelig å få dem til å forstå at jeg frøs noe veldig. Jeg gjorde faktisk det også. Det var sikkert minst 10 grader i natt, det er jo jammen kaldt når man er naken.

Og da jeg endelig lå der, så varm og deilig under dyna, tenkte jeg at dette kunne jeg jammen leve med. Så jeg har blitt der siden. Nei, er du gal, selvsagt har jeg kommet ut da de serverte frokost, men siden hun ikke lukket døra, smatt jeg inn igjen og nå ligger jeg her og koser meg. På streik.

Offisielt heter det selvsagt at jeg har egenmelding, men, ja. Vi får se om de fortjener at jeg står opp i morgen, da. 

Asså. Nå vet jeg ikke om dere klarer å forestille dere hvordan det er å være en klipperase. Hos tobeinte som er sånn passe sløve. Jeg har ikke fått sommersveisen før i går! Hallo?? Ludvik har spradet naken her i flere uker!

I går hadde jeg frisørtime. Men akk. Jeg vil nok ikke kalle det frisørtime, DEN opplevelsen. Det er vanskelig å tro.

Hun hadde (nok en gang!!) glemt at jeg må ikke klippes med det korte skjæret for jeg klør noe som innmari hinsides jævelig etterpå!!!

Og for å liksom bøte på skaden som allerede har skjedd, har de smurt meg inn med sånn økologisk kamillekrem - laget av urter og GRISEFETT! Så nå er jeg naken, fullslank og GLINSENDE grisefetthund. Med andre ord klar for å spille inn en f%#)ings PORNOFILM!

Nei. Takk for meg. Jeg nekter å vise meg offentlig før håret har vokst minst 5 mm. Minst. 

Asså. Jeg er riktignok en helt vanlig jente, men jeg har ambisjoner. Litt. Litt ambisjoner er sunt, det fremmer arbeidsinnsatsen. Ikke sånn gå-over-lik ambisjoner, det er ikke DET jeg snakker om, det er jeg dessuten for lat til. Men sånn passe. Sånn "jeg tror jeg er et lederemne" ambisjon har jeg.

Og DET er jammen ikke lett når du jobber i et lite firma. Vi har en direktør og ellers noe som på fintspråk kalles flat struktur. Jeg vil nok si det betyr at alle gjør  som de vil, det er ikke mye struktur i det, men slike organisasjonspsykologer må ha et fint navn på alt.

Så jeg har bestemt meg for at jeg deler våre ansatte i to grupper og skal være leder av (minst) en av dem. Jeg har dermed opprettet turgrupper. Tur er jo så sunt og i vinden og alt det der.

Vi har da to. Den ene er myndegruppa. Det er de som surrer litt i bakgrunnen, lukter på blommona og ser på sommerfuglene. Jeg vil ikke si loosers, men det er ikke langt unna.

Så har vi cesky-gruppa. Vi vil fram! Vi har ambisjoner! Vi strekkes oss litt ekstra (og spesielt godt strekker vi armene til den som holder båndene i andre enden!). Den har fått kallenavnet Traktorgruppa og jeg er leder for den!

Asså. Bill Gates sa at hvis man hadde siste dollar, skulle man bruke det på PR. Men i denne bedriften hører ikke de verken på Bill Gates eller meg. Neida.

De sier heller til den innleide PAen til Henry at hun kan få fast ansettelse! Hvilken nytte har vi av at vi har stadig flere ansatte som tar seg pent ut, men som - la oss være litt ærlige, det er jeg god på - ikke bidrar så veldig mye med noe faktisk ARBEID??

Og som om det ikke var nok, med en fast ansettelse skjønte eiere at det må ny bil til firmaet, for vi har jo ikke plass til oss alle i den bilen vi har! (planlegging, sier du. phø, jeg PRØVDE å si det, men ingen hører på MEG!!).

Heldigvis har de overlatt valg av bilen til meg, og der må jeg si at jeg er veldig fornøyd! Jeg tror vi endelig får en bil hvor det er plass til prinsesser og dronninger på en slik måte som tilsvarer deres stand (og jada, nok plass til greyhounder som åpenbart mener at de bør behandles som V.I.P., skjønner ikke hvorfor).

Men nå er det faktisk litt varmt her, så jeg må ikke overanstrenge meg. Har nemlig høyeste ansvar for å overvåke de tobeinte for at den gamle bilen ser presentabel ut når den skal returneres (mirakler kan visst skje), så jeg er litt opptatt med det.

 

 

Asså. Jeg har rett og slett måtte ta noen dager off. Som i off line. Det ble rett og slett for mye for meg. Den fei... fullslanke besøkende, ny valp i huset, tobeint besøk og matmor borte i flere dager.... Jeg fikk rett og slett en real hodepine og måtte tilbringe flere dager i senga under baldakinen (ja, har spesiallaget seng med baldakin, passer utmerket for prinsesser, men det kan jeg komme tilbake til senere).

Heldigvis, når det er såpass mange til stedet i et hus, så legger de sjelden merke til at noen gjemmer seg unna. Men altså, jeg er ikke deprimert. Jeg VAR ikke deprimert. Jeg var bare lei av mas og kjas for sannheten er at jeg liker å ha min fred etter jobben, og det er jo klin umulig å få når ting er slik.

Men nei, jeg er ikke typen som oier og uier seg og syns synd på seg selv! Neida! Jeg tar tak! Så jeg bestemte meg for å pleie meg selv.

Så jeg dro på en lang og deilig skogstur, innlagt et enda deiligere gjørmebad. Gjørmebad er veldig bra for pelsen. VIRKELIG! Spesielt hvis det er myrvann, som setter seg godt i pelsen og har god virkning mot huden. Og spesielt fordi den følges opp av en laaaang dusj og minst tre sjamponeringer. Så holder du dine tobeinte i aktivitet også. Vinn-vinn, heter det visst.

Selv om matmor oppførte seg ikke akkurat som en vinner, det må jeg si.